Nytt skiftelokomotiv til Knottenbanen

Sverre J. Dahl

Det lille damplokomotivet hadde ligget i diverse esker, stått på gulvet og på hyller og samlet støv i nesten 17 år. Skorsteinen var brukket, dampfløyten var borte, to av bufferne var falt av, et av hjulene hadde løsnet - ja det så slett ikke pent ut der det stod. Men så - etter vurdering av mange mulige skjebner opp gjennom årene - kom plutselig inspirasjonen. Det skulle settes i stand og bli et NSB type 22,7b (altså ikke riktig type 23b, men nesten). Her er beretningen om det lille Märklin damplokomotivet som var forkastet, men som fikk nytt liv på Knottenbanen. Håpet er at beretningen kan inspirere andre til å starte like morsomme prosjekter.

Her ser du NSB type 22,7 Nr.460 i full drift foran en kraftig ombygget Di.3 (Klikk på bilde for større utgave)

Forbilder

NSB type 23b ble bygget i 12 eksemplarer i 1924-1925. Opprinnelig til skiftetjeneste i Narvik, men ble etterhvert brukt mye blant annet i Oslo. De fleste ble utrangert i perioden fra 1964 til november 1970. Driftsnummer i seriene 439 til 443 og 454 til 460. En mulig annet kandidat er NSB type 25, men da kreves litt mer omfattende tilleggsdeler, blant annet den karakteristiske tanken oppå kjelen rett foran førerhuset.

Kjøreegenskaper

Jeg har etterhvert kommet til den erkjennelse at det å drive med modelljernbane er som å spille teater. Jeg forsøker å gjenskape et utsnitt av virkeligheten der toget spiller en viktig rolle. En av de tingene som etterhvert har blitt viktigere for meg er kjøreegenskaper. Jeg synes det er ille å måtte dytte på et lokomotiv som stopper i veksler og på åpen strekning, bare fordi lokomotivets motor ikke får strøm. Det ødelegger illusjonen.

På vei inn mot "Grufsne" stasjon med lett godstog

Vi som sverger til Märklinsystemet er normalt forskånet fra denslags problemer, men det hender vi går i fella. Vi setter i drift diverse mer eller mindre ombygde lokomotiver av andre fabrikater på anleggene våre fordi det er slik vi får tak i rullende materiell med Norske forbilder. I noe tilfeller går det bra, men etter å ha bygget opp en relativt stor samling norsk materiell i på vente av at jeg fikk tid og anledning til å bygge "Det Store Norske Anlegget" har jeg funnet ut at Märklin lokomotiver går best. Jeg har lokomotiver som har kjørt mange mil og som er fra den gang jeg var barn (det begynner å bli en stund siden nå), men de kan tas ut av esken, settes på sporet og de rusler og går like fint som da de var nye.

Modellutgangspunkt

Märklin katalog nummer 3029, tre-akslet damplokomotiv, levert i perioden 1960 til 1974. Dette kan kjøpes brukt for 150 til 250 kr hvis du ikke har et stående du også. Dessuten levert i 1984 og 1987 i DSB farger. Det er dyrere, med på dette er underdelen allerede malt sort. Tilsvarende lokomotiver av andre fabrikater kan sikkert også brukes.

Loket til høyre er Märklin nr 3029 som er utgangspunktet for modellen

Det finnes også andre Märklinlokomotiver med utenlandske forbilder som kan bygges om til å bli Norske med mer eller mindre innsats. Både NSB type 32, El.1 og El.8 kan trylles frem uten de helt store anstrengelser. Vi får komme tilbake til disse hvis de blir satt inn i driften på Knottenbanen.

Forvandlingen

Når inspirasjonen til å gå løs på det lille lokomotivet var der, var det bare å sette igang. Gode bilder av forbilder er viktig i denne fasen. Bøkene nevnt på slutten her inneholder mange gode bilder av aktuelle kandidater. Lån dem på biblioteket der du bor. Finnes de ikke der, kan du be bibliotekaren skaffe dem for deg. Det er utrolig hva slike folk klare med litt tid. Så til verket. Skadene ble reparert. Nye buffere kom på, hjulet limt på plass etc. De forskjellige stegene i resten av forvandlingsprosessen for overdelen beskrives her, med henvisning til Figur 1 her inntil. I løpet av en lang kveld var det meste gjort, neste kveld ble satt av til lakkering, neste igjen til påsetting av dekaler og dagen etter fikk modellen et tynt lag matt lakk.

 

Figur 1 Momenter i forvandlingsprosessen (se teksten)

Mordet på overdelen

  1. Lyktene fjernes.
  2. Sporene etter lyktene files bort fra oversiden av bufferbjelken.
  3. Kompressoren kan flyttes til posisjon 27. Jeg lot den stå der den er.
  4. Lykten fjernes.
  5. Skorsteinen fjernes, eller i det minste tas flensen øverst bort.
  6. Klokken skjæres bort.
  7. Domen her er firkantet og bør egentlig erstattes med en rund. Jeg lot den stå.
  8. Sikkerhetsventilen (eller hva det nå er ment å være) fjernes.
  9. Dampfløyten fjernes.
  10. Den øvre delen av fronten av førerhuset slipes bort slik at fronten blir plan.
  11. Oppbygningen på taket skjæres bort, og det hullet som oppstår i taket lages større (ca. 11 x 14 mm. Se også skissen av nye ventilatorer i det nye taket på Figur 2 her inntil).
  12. Vinduene foran skjæres større og rettes av oppe slik at de blir kvadratiske.
  13. Stolpen mellom vinduet og døren fjernes på begge sider og åpningen lages vesentlig større, slik at hullet blir større enn de nye vinduene. Se Figur 2.

Her ser man endringene på baksiden

  1. Vinduene bak lages større og firkantet, rammen rundt slipes bort og den øverste lykten fjernes.
  2. Rammen og stigtrinnene fjernes helt inn til bufferbjelken.

Nye deler på overdelen

Figur 2 Forslag til mål i mm på nye deler.

  1. Ny skorstein limes på plass med lynlim. Min ble laget av et tynnvegget aluminiumsrør som ble presset konisk øverst med en syl.
  2. To nye sikkerhetsventiler ble dreiet av små spiker med en fil og en drill og limt på plass.
  3. Ny dom dreies og limes på plass. Jeg lot den opprinnelige stå der.
  4. Nytt tak bøyes til rundt en sylinder med diameter på ca. 5 cm (Gir passe krumning av 0.3 mm messingplate). Nye ventilatorer loddes fast til åpningen i taket ved å lodde fast et par små messingbiter på innsiden av taket foran og bak. Se Figur 2.
  5. Det nye taket limes på plass med lynlim etter at punkt 23 er ferdig.
  6. De to nederste lyktene skjæres løs og limes fast igjen lenger opp. Males matt hvite inni etter at det sorte er malt.
  7. Nye stigtrinn loddes sammen av messing i henhold til Figur 2 og limes på plass ved at den delen som er over den stiplede linjen festes til innsiden av overdelen etter at punkt 23 er ferdig.

Ferdig førerhytte klar til maling

  1. Sidene av førerhytta planslipes og overgangen mot taket sparkles slik at den runde overgangen blir skarp og passer mot det nye taket. Nye sider lages av plastplater i henhold til Figur 2. Døråpningen skjæres ut slik at selve dører kan limes på plass en halv millimeter innenfor siden. Vindusrammene lages av plaststrips som limes på høykant langs kanten av vindusåpningen. Til slutt festes "sprossen" midt på. Dette er et vanskelig punkt, men det er viktig for helhetsinntrykket av den ferdige modellen. Vindusrammene limes til selve siden ved hjelp av Lynol og en liten pensel, mens siden ligger på en plan hard flate, for eksempel av glass. Man kan utelate rammer rundt vinduet i døren.
  2. Overhead-folie påtrykt stripemønster limes på plass med litt matt lakk eller Kristal Klear, en limtype som tørker til en klar gjennomsiktig hinne. Har du ikke tilgang til en kopieringsmaskin som kan overføre tynne striper til overhead-folie kan du sende en liten ferdig adressert konvolutt til forfatteren, så sender han deg en bit.
  3. Sidetankene bør egentlig skrånes i forkant, men jeg lot dem være som der er. På NSB type 25b passer Märklinlokomotivets tanker egentlig bedre, men det får bli grunnlaget for en annen historie.
  4. Nye lykter tilvirkes av rester fra plastbyggesett som stikkes inn på noen tynne metall biter og bøyes på plass. Males matt hvite inni etter at det sorte er malt.

Underdelen

På underdelen består det vesentligste av å male alt, unntatt hjulringene, matt sort. Gangtøyet er selvfølgelig langt fra realistisk og de som er interessert kan selvfølgelig forsette å detaljere videre. Koblingskroken i hver ende kan også med fordel files noe mindre, og den delen som stikker nedover kan klippes av. Vet noen hvorfor koblingene på disse og en del andre modeller ser ut som en "T"? Det burde da holde langt med en "L". Jeg synes ikke det var nødvendig i denne omgang. Kanskje det blir rettet senere.

Etter dette fremstår modellen som et norsk-liknende lokomotiv av type 22,7b. 99,99% av Norges befolkning vil ikke kunne si at dette ikke er et NSB type 23b hvis du påstår at det er det, og de som er opptatt av jernbanen fra 1925-1970 eller levde på den tiden vil trolig kjenne igjen konturene av et lokomotiv fra gamle dager. Og da er hensikten oppnådd etter mitt skjønn.

Det ser jo ganske norsk ut gjør det ikke?

Materialer

1 Märklin nr. 3029

0.3 mm messingplate

0.3 mm plastplate

0.2 x 0.5 mm plaststrips

Sort lakk

Matt lakk

Dekaler

Kilder

 

Lagt ut 13.01.2000 av Sverre J. Dahl