Slik serverer du vin
Temperatur, dekantering og lufting
For mange er rett
temperatur det viktigste når de har bestemt seg for å åpne en flaske. Fra
gammelt av har det vært vanlig å servere hvite viner avkjølt og røde viner romtempererte. Riktig temperatur fremhever de flyktige
komponentene i vinen og gir mer igjen av smaksopplevelse for den eller de som
skal nyte et glass vin. Mange serverer hvitvinen for kald og rødvinen for varm,
begge deler er like uheldig.
For kald hvitvin skjuler
både smak og aroma; dette gjelder også for rødvin. Når røde viner serveres for
varme, vil de faste stoffene (eksempelvis garvestoff) fremheves og dominere
smaksbildet, noe som gir et helt feil inntrykk. Konsentrer deg om å gi vinen den
optimale temperatur, slik at den for hvitvin ligger i området 7-10 grader, for
røde viner 14-18 grader, for musserende 5-7 grader og rosé
10-12 grader.
Temperaturen på vinen
du serverer er avgjørende for opplevelsen. Glem alt som heter romtemperert rødvin. Slik vin er stort sett udrikkelig
siden norsk romtemperatur er ensbetydende med lettkokt vin.
Den enkleste måten å la
deg overbevise på er ved å prøve selv: Hell i to glass av din yndlingsrødvin og
sett det ene på kjøkkenet og det andre på husets kjøligste rom til det har
oppnådd en temperatur på for eksempel 16 grader. Sammenlign smaken, og helst
ved siden av mat. Hvis du ikke foretrekker den kjøligste utgaven, bør du
kanskje ta skrittet helt ut og gå over til gløgg.
Tilsvarende gjelder for
hvitvin som altfor ofte serveres iskald, på sorbetnivå.
Det er ubehagelig så vel for smaksløkene som for tanngarden.
Serveringstemperaturen for rød- og hvitvin er dermed
ikke så forskjellig som de fleste later til å tro og praktisere. Ta en titt på
skjemaet nedenfor, som er skjematisk og dermed kun gir en pekepinn.
19 |
Lagrede, rike rødviner fra Bordeaux, Piemonte, Brunello og Vino Nobile
fra Toscana, Ribera del Duero |
18 |
Yngre viner fra Bordeaux, Piemonte, Brunello og Vino Nobile fra Toscana, Ribera del Duero samt Cabernet Sauvignon-baserte viner fra den nye verden |
17 |
De store vinene fra Côtes du Rhône (Côte Rôti, Hermitage, Châteauneuf-du-pape m.fl.), Chianti Classico Riserva, Shiraz og Syrah fra den nye verden, |
16 |
Rødvin basert på Pinot Noir fra både den nye og gamle vinverden |
15 |
De fleste rimelige rødviner og hetvin som bl.a. portvin |
14 |
Vellagrede hvite burgundere samt rød beaujolais og andre unge rødviner av samme type |
13 |
De rikeste champagnene |
12 |
Kraftige hvitviner og rike, vellagrede tyske hvitviner |
11 |
Årgangschampagne |
10 |
Ideell temperatur for tørr og fruktig hvitvin |
9 |
Champagne brut (tørr) |
8 |
Halvtørre hvitviner |
7 |
Halvsøte og søte hvitviner (dessertviner) samt roséviner og enkle musserende viner |
6 |
Isvann |
Presentere og servere
vin
Etter at gjestene har satt seg til bords, bør den utvalgte vin presenteres. Det
er viktig at gjesten får anledning til å se etiketten og at han/hun kan se
nærmere på vinflasken. Flasken åpnes i gjestenes påsyn. Sett flasken på et
stødig underlag før du åpner. Flasken skal ikke åpnes i løse luften.
Når bly-
eller plastkapsel skal fjernes, skjærer du under den nederste leppen på
flaskehalsen og ikke bare av toppen. Tørk så av munningen for å fjerne
eventuelle rester som ikke bør komme i gjestens glass.
Når du skal trekke opp
korken, settes opptrekkeren ned på en bestemt måte; gjerne litt på skrå, men
pass på at en ikke skader korkens utside. Skru med rolige bevegelser og pass på
å stoppe før du trenger gjennom korken - alt avhengig av hvilken trekker du
bruker. Arbeid rolig og senk farten rett før korken kommer ut, slik unngår du
at korken kommer ut med et "plopp". Pass på å holde flasken så rolig
som mulig og trekk korken rett opp; ikke bøy for mye da den kan knekke/skades.
Etter at korken er fjernet tørkes eventuelle avleiringer og rester etter korken
bort med en fuktig serviett.
Umiddelbart etter åpning
skal du lukte på korken for om mulig å kjenne urene dufter. Du bør lære deg å
kjenne igjen slike dufter for å forhindre servering av vin med feil. Det er
ikke sikkert det er noe feil ved vinen selv om korken dufter urent, men vær
sikker på at den er helt i orden før du skjenker. Er du i tvil informerer du
gjestene om dette og finner frem en annen flaske; det viser at du er nøye, og
gjestene vil som regel oppfatte dette positivt. Presenter gjerne korken for
gjestene slik at de har mulighet til å lukte på den.
La gjerne en av gjestene
smake og godkjenne vinen før du serverer - det er alltid en morsom gest. Vin
skjenkes fra gjestens høyre side. Er det umulig på grunn av en hindring, kan du
skjenke fra venstre. Pass på at gjesten kan se etiketten og la han/hun få lese
ferdig før du skjenker til neste gjest.
Hold flasken klar av
glasset og slå vinen rolig over i glasset. Mengde vin i glasset avgjøres av
type glass, men et godt vinglass skal ikke skjenkes mer enn halvfullt.
Tørk av flaskens hals med
en ren serviett mellom hver skjenking, så unngår du å dryppe på duk og i verste
fall på gjesten. Skal det serveres flere viner; bring alle inn til gjestenes
bord og åpne dem der. Smak på vinen før du skjenker i glassene. Server damene
før herrene. Husk alltid å servere vin før gjestene får maten.
Dekantering
Når vin eldes, vil enkelte avgi en naturlig utfelling av faste komponenter.
Dette sedimentet er ikke skadelig for vinen, men det ser ikke bra ut om det
havner i glasset. Det beste er å fjerne dette ved å slå vinen over i en ren
karaffel. Flasken bør helst settes i stående stilling minst ett døgn før den
skal dekanteres. Dette for at sedimentet som har dannet seg langs flaskens side
skal få tid til å samle seg nederst i flasken.
Når tiden er inne for å
foreta selve dekanteringen, er det viktig å tørke av flasketoppen både før og
etter at korken er fjernet. Da er du sikker på å unngå eventuelle rester fra
for eksempel en dårlig kork. Bruk en god lyskilde slik at når vinen helles fra
flasken over i karaffelen vil bunnfallet bli synlig gjennom flaskens hals før
det kommer over i karaffelen. Det er viktig å slå langsomt og jevnt slik at
flasken ikke ristes eller vinen snapper etter luft og sedimentet virvles opp.
Lufting av vin
Når vinen ligger på flasken med korken på plass, er det den luften som er
mellom vinen og korken som fører til at vinen utvikles. Det er under denne
kontakten med luft at ulike komponenter og stoffer endrer karakter og at vinen
modnes på flasken. Å lufte vinen vil si å gi den en rask modning før servering.
Dette er ikke av det gode hvis det er snakk om en vellagret vin. Unge,
tanninrike viner kan vinne ved lufting, men de fleste viner kan serveres rett
fra flasken uten annen lufting enn den som skjer når korken fjernes.
Er det en fordel å
helle rødvin på karaffel før servering, og eventuelt hvorfor/hvor lenge? Blir
smaken på vinen bedre?
Mange har erfart
at en vin som blir servert fra karaffel etter en stund dufter og smaker litt
annerledes. Ikke så ulikt en effekt vi kjenner med temperaturforskjeller. Se
bort ifra effekten av garvestoffene i denne sammenhengen. Vi har økt følsomhet
for garvestoffer ved lavere temperaturer, rødvinen snerper mer, og vi
konsentrerer oss om aromaer.
En kald vin dufter mindre
enn en vin med romtemperatur. Vi har med fordampning av aromastoffer som har
ulike kokepunkter. For eksempel bananliknende dufter vi kjenner fra en
Beaujolais har lavt kokepunkt og vi kan erfare en god aroma selv med lav
temperatur. (Lite garvestoffer gjør at den lave temperaturen ikke betyr noe for
snerpingen).
Når en vin får stå en
stund med en større overflate enn flaskehalsen vil aromastoffene fordampe med
ulik hastighet. Stoffer med lavt kokepunkt fordamper først. På denne måten vil
mengden av aromastoffer stadig øke i luftrommet over vinen i et glass. I en
tett beholder vil det fort innstille seg en likevekt slik at ved en gitt
temperatur er damptrykket av et stoff over væsken konstant. Det vil ikke bli
flere molekyler over væsken så fremt vi ikke øker temperaturen. Men i et glass
vil fordampningen skje kontinuerlig.
Ut fra dette skjønner vi
at all vin har godt av å luftes i betydningen av å helles i karaffel eller en
mugge. Også hvite viner. Noen bruker uttrykket at "vinen utvikler seg i
glasset" for å beskrive opplevelsen. Det er ingen kjemiske reaksjoner som
finner sted. Unntaket er gamle årgangsviner for eksempel mer enn 30 år gamle Bordeaux-viner. De har utviklet det vi i vinteknikken
kaller en redusert modning i motsetning til en oksidativ
lagring vi har på trefat. Disse vil ofte ganske fort tape aromaen slik at de
skal helles i glasset og drikkes med en gang.
Det slike viner trenger
er en dekantering for å fjerne ubehagelig sandaktig bunnfall. Noen foretrekker
å bruke en sil, men man skal da også gjøre det forsiktig på grunn av bunnfallet
kan være mudderaktig og gjøre vinen uklar med for rask siling.